Takket være alle dere som støtter Rosa sløyfe-aksjonen, får disse fire forskerne nå avgjørende midler til sin brystkreftforskning.
– Vi er utrolig stolte og takknemlige for at vi kan dele ut rekordstore 28 millioner kroner fra fjorårets Rosa sløyfe-aksjon til brystkreftforskning, forteller Ellen Harris Utne, som er tidligere styreleder i Brystkreftforeningen.
– Dette vil ikke bare hjelpe framtidens kreftpasienter, men også være med å forebygge slik at færre får kreft.
Spenstige pionerprosjekt
Temaet for Rosa sløyfe-aksjonen de to siste årene har vært tidlig oppdagelse. Jo tidligere brystkreft oppdages, desto bedre blir prognosen og behandlingen blir mer skånsom.
De fire forskere som i dag får støtte til sine prosjekter, har alle som mål å oppdage kreft tidligere og gjøre behandlingen mer persontilpasset.
– Disse prosjektene er spenstige, ambisiøse og framtidsrettet. Forskerne ønsker å finne svar på spørsmål som vil ha stor verdi for samfunnet, og som vil kunne forklare krefttilfeller vi i dag ikke kan forklare. Vi har tro på at forskningen også vil komme andre kreftformer til gode, sier generalsekretær i Kreftforeningen, Ingrid Stenstadvold Ross.
Over 400 millioner kroner
Målet med Rosa sløyfe-aksjonen er å vise solidaritet med brystkreftberørte, øke kunnskapen om sykdommen og gi støtte til forskning. Siden 1999 har nordmenn bidratt med over 400 millioner kroner.
– Vi er utrolig takknemlige for den viktige jobben disse fire forskerne gjør for alle som er rammet av brystkreft. Vi gleder oss til å se resultatene av forskningen deres i fremtiden, sier Ellen Harris Utne.
Disse prosjektene får støtte
Nils Henrik Halberg, professor ved Institutt for biomedisin ved Det medisinske fakultet ved Universitetet i Bergen, tildeles 8 millioner kroner for prosjektet «Cellulært teamwork i en kreftsvulst».
– Det er kjent at fedme forårsaker sykdommer som diabetes og hypertensjon. Men fedme kan også gi kreft. Fra nye studier vet vi nå at fedme er skyld i omkring 500 000 nye krefttilfeller på verdensbasis hvert år. Hvordan kan overvekt utøve en så dramatisk effekt på svulster? I dette prosjektet vil vi bruke analyser av pasientprøver, musemodeller og molekylærbiologiske teknikker for å finne ut om det er forskjell i andelen celletyper, hvor de ligger plassert og hvordan de samarbeider, i personer som lider eller ikke lider av fedme. Målet er å kunne utvikle ny behandling av den stadig økende befolkningen av overvektige kreftpasienter, forteller Halberg.
Siri Eldevik Håberg, lege og leder ved senter for fruktbarhet og helse i Folkehelseinstituttet, får 8 millioner kroner til prosjektet «Risiko for brystkreft hos personer født etter assistert befruktning».
– Assistert befruktning er forbundet med økt risiko for uheldige svangerskapsutfall, og det er en bekymring om det også kan påvirke senere helse. Noen studier viser økt kreftrisiko hos barn født etter assistert befruktning, men det er uklart om det er assistert befruktning eller andre faktorer som forklarer risikoen. Vi fant nylig at det var forskjeller mellom dem og naturlig unnfangede, spesielt i genet BRCA1 som kan øke risikoen for brystkreft. Vi vil finne ut om forskjellen forsvinner eller henger med videre i livet. De eldste som ble unnfanget med assistert befruktning i Norge er nå midt i 30-årene, og det har manglet studier av kreftrisiko etter barnealder. Vi vil bruke norske helseregistre og undersøke om personer unnfanget med assistert befruktning har økt kreftrisiko som unge voksne. Mer kunnskap kan føre til bedre screening og identifikasjon av risikogrupper, forteller Eldevik Håberg.
Stian Knappskog, professor ved Klinisk institutt 2 ved Det medisinske fakultet ved Universitetet i Bergen, får 4 millioner kroner av Rosa sløyfe-aksjonen til prosjektet «Er BRCA1-metylering i fosterlivet det første steget mot kreft?».
– Det er velkjent at skrivefeil i BRCA1-genet kan gi økt risiko for kreft. Men noen ganger finner man ikke slike feil i selve genet, men i av- og på-bryteren som styrer hvordan genet blir brukt av cellene (såkalt metylering). Vi ser at noen har slike endringer allerede i fosterlivet. Vi vil finne ut om det er en sammenheng mellom denne metyleringen og risikoen for kreft senere i livet. Hvis hypotesen vår viser seg å være riktig, kan de menneskene som opplever dette, få tettere oppfølging, for eksempel gjennom hyppigere mammografi enn resten av befolkningen. Vi tror at endringer i av og på-bryterne i viktige gen kan forklare mange krefttilfeller som vi i dag ikke kan forklare. Dette er et brystkreftprosjekt, men vi håper og tror at resultatene er overførbare til andre kreftformer og at de kan forklare mange krefttilfeller, forteller Knappskog.
Hege Giercksky Russnes, patolog, forskningsgruppeleder ved OUS ogprofessor ved Universitetet i Oslo, får 8 millioner kroner til prosjektet Avdekke kommunikasjon mellom primær tumor, drenerende lymfeknuter og benmarg ved tidlig fase av spredning av brystkreft: DECODE-BC.
– I dag får mange kvinner med brystkreft tilleggsbehandling etter at svulsten er fjernet, for å unngå spredning på et senere tidspunkt. Vi vet at hos noen av disse kvinnene kan det fortsatt ligge kreftceller som har spredt seg, for eksempel i benmarg eller lymfeknuter, som sovende kreftceller. De kan ligge der i flere år før de begynner å dele seg og lage spredningssvulster. Det vi lurer på, er hva som aktiverer disse sovende kreftsvulstene og om vi kan gjøre noe for å forhindre det. Kan immunforsvaret reagere og sladre på at en fremmed kreftcelle er på vandring i kroppen? Det er et ambisiøst prosjekt, men det er det vi strekker oss etter. Målet er å på sikt finne nye behandlingsmuligheter som kan aktivere immunsystemet til å bekjempe kreftcellene tidlig i sykdomsforløpet for å hindre spredning hos flere brystkreftpasienter, forteller Russnes.
Lidenskapelige brystkreftforskere
Brystkreftforskere har ulik bakgrunn og motivasjon for forskningen sin. Her kan du bli litt bedre kjent med de fire forskerne som har fått penger fra Rosa sløyfe-aksjonen:
