Vi har stilt ti viktige spørsmål om persontilpasset brystkreftbehandling til Hans Petter Eikesdal, som forsker på brystkreft.
1: Hva slags behandling er tilgjengelig for brystkreftpasienter i dag?
– Det er ulike måter å behandle brystkreft på, og de aller fleste av disse er tilgjengelige i Norge i dag. De vanligste behandlingsformene er kirurgi, cellegift, strålebehandling, hormonbehandling og målrettede legemidler. Alle behandlingsformer og kombinasjoner av disse vurderes i hvert enkelt tilfelle.
2: Hva er persontilpasset brystkreftbehandling?
– Persontilpasset kreftbehandling er å tilpasse behandlingen etter egenskaper i kreftsvulsten. Brystkreft er ikke bare én sykdom. Hver enkelt kreftsvulst har ulike egenskaper og derfor virker behandlingen forskjellig. Det er grunnen til at hver brystkreftpasient må behandles ulikt.
3: Hvorfor er det viktig at brystkreftpasienter blir behandlet ulikt?
– Det var lenge slik at alle med brystkreft fikk samme behandling. Kunnskapen vi har tilegnet oss gjennom forskning, gjør at vi nå vet bedre. Brystkreftsvulster har ulike egenskaper og responderer dermed ulikt på de forskjellige behandlingsformene. Derfor er det viktig at man vet mest mulig om egenskapene i kreftsvulsten hos den enkelte for å treffe riktig med behandlingen. Jo mer presis behandling, jo bedre effekt av behandlingen og jo flere overlever. Samtidig vil mer presis behandling medføre mindre bruk av cellegift – og dermed mindre bivirkninger og færre senskader for mange pasienter.
4: Når begynte brystkreftpasienter å få ulik behandling i Norge?
– Norge var tidlig ute med persontilpasset behandling av brystkreft. I flere tiår har vi brukt såkalt hormonblokkerende behandling. En brystkreftsvulst er enten hormonfølsom eller -ufølsom. Hormonblokkerende behandling virker kun hos de som har hormonfølsom brystkreft, og denne typen behandling er derfor en av de første persontilpassede metodene vi tok i bruk.
5: Er Norge blant de beste i verden innen brystkreftbehandling?
– Vi tilbyr det aller meste som finnes av moderne behandling i dag. Samtidig tar det ofte for lang tid før vi får tillatelse til å ta i bruk ny og effektiv behandling i det offentlige helsevesen. Grunnen til dette er høye kostnader for mange medikamenter. Én av løsningene på dette er å gjøre mer presis diagnostikk av kreftsvulsten hos den enkelte pasient, slik at vi kun trenger å bruke nye, dyre medikamenter hos dem som har god effekt av behandlingen. Dermed sparer vi unødvendige kostnader hos dem som ikke har nytte av behandlingen, og vi sparer disse pasientene for bivirkninger av unyttig behandling.
– Videre forskes det mye på brystkreftbehandling i Norge, og i våre kliniske studier får norske pasienter tilgang på kreftbehandling som enda ikke er godkjent for bruk. Slik forskning må vi fortsette å være gode på, slik at norske pasienter får tilgang på stadig ny og bedre behandling.
6: Hva slags effekt har man sett etter at brystkreftpasienter begynte å få ulik behandling?
– Vi har uten tvil sett høyere overlevelse. I dag overlever over 90 prosent av brystkreftpasientene. Persontilpasset brystkreftbehandling har også ført til langt mindre bivirkninger og senskader enn tidligere. Når det er sagt så får fremdeles minst én av tre brystkreftpasienter senskader, og vi har fortsatt en vei å gå for å kunne gi enda mer presis behandling.
7: Hva kan vi forvente oss i fremtiden av persontilpasset brystkreftbehandling?
– I fremtiden vil vi gjøre flere analyser i kreftsvulsten hos den enkelte pasient enn vi gjør i dag. Dette vil føre til mer skreddersydd behandling. I tillegg kan vi forvente flere nye, og mer målrettede medikamenter som vil føre til økt overlevelse og mindre bivirkninger.
8: Hvorfor er det viktig å forske mer på persontilpasset brystkreftbehandling?
– Bedre persontilpasset behandling er fremtiden. Det vil føre til at flere overlever. I dag er det fremdeles grupper av brystkreftpasienter der for mange får tilbakefall, og grupper der behandlingen slutter å virke og de dør tidlig av sykdommen. For å kunne gi mer treffsikker behandling, trenger vi mer kunnskap. Forskning som gjør at vi på forhånd kan forutsi hva som vil hjelpe den enkelte pasient. Det vil bety dyrere diagnostikk enn i dag, men samtidig sparer vi pasientene for unyttig behandling og samfunnet for bruk av unyttig behandling.
9: Kommer forskning på persontilpasset brystkreftbehandling andre kreftformer til gode?
– Ja. Vi forstår stadig mer om de ulike egenskapene i en kreftsvulst. Gjennombrudd i brystkreftforskningen gjør at vi har stor tro på at avansert behandling også vil kunne overføres til andre kreftformer.
10: Hva er ditt håp for fremtidens brystkreftbehandling?
– Håpet mitt er selvfølgelig at vi skal kunne kurere alle med brystkreft. For å komme dit, må vi ha enda flere kliniske studier for å teste mer målrettet behandling. Jeg er optimistisk for fremtiden, og synes det er kjempespennende å være kreftforsker i en tid som denne.