Da brystkreftbehandlingen var ferdig, trodde Kaja Grinde Skovrup at hun endelig skulle få livet sitt tilbake. Men da begynte en helt annen reise.
– Jeg var 34 år, med små barn og midt i karrieren, da jeg fikk brystkreft første gang. Da jeg var 40, kom den tilbake – og denne gangen med mer omfattende behandling og en tøffere vei å gå, forteller Kaja.
I Norge er det over 60 000 som har hatt, eller har, brystkreft. Det de ofte har til felles, er at de drømmer om ting mange andre tar for gitt: å være sammen med dem de er glade i, ha energi til å være til stede og få ta del i de små øyeblikkene.
Slik var det også for Kaja. Etter endt behandling drømte hun om å finne tilbake til hverdagen, til familien, til seg selv og til det å kunne bidra igjen.
Savnet hverdagene
– Jeg ville tilbake til det gamle livet mitt med et aktivt småbarnsliv, karriere og den helt vanlige, fine hverdagen. Men når kreftene knapt strekker til for å sitte oppreist ved middagsbordet, var virkeligheten en helt annen.
Stadig flere får brystkreft, og heldigvis overlever flere enn før. Men det betyr også at flere må leve med konsekvensene av sykdommen og behandlingen. Noen lever i årevis med plager som i mange tilfeller kunne ha vært redusert med mer treffsikker behandling, mens andre lever med uhelbredelig brystkreft, med håp om en behandling som gir flere gode år.
Den nye hverdagen ble ikke slik som Kaja hadde drømt om. Det ble starten på flere år med etterbehandling, og en kropp som sakte, men sikkert måtte bygges opp igjen. Kaja måtte lære seg å akseptere at helsa satte begrensninger.
– Jeg er så takknemlighet for å bare være her. Samtidig krever den nye hverdagen at jeg må gjøre harde prioriteringer. Jeg drømmer om å bli den energiske mammaen barna mine fortjener. Da må helsa og familien komme først. Og etter hvert drømmen om å være nyttig og bidra til fellesskapet igjen.
Jobb og fellesskap er viktig
Kaja er tydelig på at hun ønsker å jobbe og bruke hodet sitt. For henne er det viktig å være en del av fellesskapet og kjenne på at hun har noe å bidra med i samfunnet.
– Det handler ikke om hvor mye jeg jobber. Det handler om at jeg er på jobb og har en plass. At kunnskapen min, tiden min og kapasiteten min har en verdi. Og kanskje aller mest: å kjenne at jeg kan være til nytte for andre igjen. For barna mine, vennene mine og kollegaene mine.
Livet etter brystkreft handler ikke bare om å komme seg gjennom sykdom og behandling.
– For meg handler det om å finne en ny balanse, og min plass på nytt.
