Mange nordmenn vil kunne slippe unødvendig behandling hvis forskerne Therese Sørlie og Helga Bergholtz finner ut hva som skiller farlig fra ufarlig brystkreft.
– Her har du gullet vårt!
Brystkreftforsker Therese Sørlie drar stolt opp en lang rekke med hvite bokser fra den store fryseren sin. I dette laboratoriet inne på seksjon for kreftgenetikk ved Radiumhospitalet i Oslo har hun og kollegaene lagret over 100 000 reagensrør med vevsprøver og blodprøver.
En gang gikk strømmen, og fryseren tinte. I dag har de sikret seg et bedre vakthold for at det aldri skal skje igjen.
– Vi kaller det gullet vårt fordi det er dette mye av forskningen vår bygger på. Det er kjempeverdifullt, forteller Therese.
Støtte fra Rosa sløyfe-aksjonen
Therese Sørlie leder et av seks ulike prosjekt som i høst har fått støtte fra fjorårets Rosa sløyfe-aksjon til forskning på persontilpasset brystkreftbehandling. Prosjektet hennes har som mål å finne ut hvilke svulster som utvikler seg til farlig kreft.
– Veldig mange av svulstene man oppdager på mammografi er forstadier til kreft, såkalte DCIS. Vi vet at en stor del av kvinnene med DCIS aldri vil få kreft, men siden vi i dag ikke har noen måte å skille farlige fra ufarlige kreftsvulster, gir vi behandling for å være på den sikre siden, sier Therese.
– Vi må få gjort noe med den overbehandlingen som skjer i dag, for brystkreftpasientene sin skyld, for familiene som står midt oppi alt og for å minske kostnadene for samfunnet.
Vil utvikle en test
Med pengene fra Rosa sløyfe-aksjonen vil Therese og tre kollegaer prøve å finne svar på hvilke brystkreftpasienter som må behandles med en gang – og hvilke som bare kan gå uten behandling og følges tett opp.
– Det ultimate målet er å finne en test der vi rett og slett kan se hvem som vi ikke trenger å operere eller stråle. Det er viktig å forstå at persontilpasset behandling også kan være ingen behandling, forteller Helga Bergholtz.
Hun viser fram et av bildene de studerer i mikroskop. Det er svart med blå og grønne streker og figurer.
– Det man ser på dette bildet, er vevsarkitekturen, hvordan svulsten er bygget opp. Ved å farge den på denne måten, kan vi se hvilke egenskaper svulsten har. Vi kan sitte og studere dem i timevis i et helt mørkt rom. Det er ganske meditativt, ler hun.
Therese forklarer engasjert videre.
– Hvis du snitter vev fra et normalt bryst og legger det på glass under et mikroskop, vil du se en veldig ordnet struktur med melkegangene som ringer, og med celler som ligger inni pent og pyntelig. Når det oppstår kreft, blir bildet kaotisk. Et eller annet sted imellom veldig normalt og fint og veldig kaotisk og uorganisert ligger DCIS.
Forskningen gir resultater
For seksjonsleder Therese Sørlie startet brystkreftkarrieren med en sterk fascinasjon for gener for 25 år siden.
– Da jeg studerte i Trondheim, forstod jeg ikke hvorfor ikke alle er interessert i genetikk. Det må de jo være! Den informasjonen som ligger lagret i cellene våre, bestemmer alt. Det er superspennende å forstå hvordan mennesker og verden henger sammen, sier hun og ler.
Gjennom doktorgradsarbeidet hennes var hun med på å dele brystkreft inn i ulike undergrupper, som gjør at dagens brystkreftpasienter får ulik behandling ut ifra om de har for eksempel en HER2-positiv brystkreft, trippelnegativ brystkreft eller østrogensensitiv brystkreft.
– Jeg har allerede fått være med på denne reisen og sett at noe av det jeg har forsket fram, hjelper pasienter i dag. Men det har tatt lang tid. Jeg håper dette prosjektet vil komme pasientene til gode raskere, sier forskeren som er svært takknemlig for midlene hun har fått fra nordmenn som støttet Rosa sløyfe-aksjonen i fjor.
Lidenskapelige brystkreftforskere
Brystkreftforskere har ulik bakgrunn og motivasjon for forskningen sin. Her kan du lese om de fem andre som har fått penger fra Rosa sløyfe-aksjonen til forskning på persontilpasset brystkreftbehandling.
Vil du vite hva disse fem forsker på? Les om alle forskningsprosjektene
