Om brystkreft

Brystkreft er den klart hyppigste kreftformen hos kvinner og rammer over 4000 kvinner i Norge hvert år.

En kvinne med bar overkropp ser til siden, Kvinnen har arr etter å ha fjernet venstre bryst etter brytskreftbehandling.

Fakta om brystkreft 

Én av ti norske kvinner vil utvikle brystkreft i løpet av livet. Takket være forskning på behandling og tidlig oppdagelse av brystkreft overlever flere enn tidligere. Om man jevnlig undersøker brystene og går til mammografi, kan kreften oppdages tidligere – og flere liv kan reddes. 

I 2023 fikk 4076 norske kvinner påvist brystkreft. Også menn kan få brystkreft, og hvert år er det rundt 30 norske menn som får diagnosen. Om lag 600 nordmenn dør av brystkreft hvert år. Halvparten av alle som får brystkreftdiagnosen er over 62 år.  

Det finnes ingen klar årsak til hvorfor stadig flere kvinner får brystkreft, men mye tyder på at det er et samspill mellom arv, hormoner og livsstil. Noen tilfeller kan trolig forebygges ved lavere alkoholforbruk, omlegging av kosthold og økt fysisk aktivitet. 

Heldigvis er det flere som overlever i dag enn for 60 år siden, og 9 av 10 kvinner som rammes er i live fem år etter diagnosen. At overlevelsen ved brystkreft øker, har sammenheng med forbedrede metoder for utredning og behandling, i tillegg til tidligere diagnose grunnet mammografiscreening. Det er også jobbet mye med bevissthet hos kvinner, slik at når man får en forandring i brystet, går man til legen tidligere. 

Hva er typiske symptomer på brystkreft? 

Hvis du blir kjent med brystene dine, øker du sjansen for å oppdage brystkreft. Følg med på forandringer som: 

  • Kul eller hevelse i brystet og/eller i armhulen 
  • Inndragning eller søkk i huden 
  • Brystvorte som trekker seg innover eller peker i en annen retning enn det som er vanlig 
  • Væsking (sekresjon) fra brystvorten 
  • Rødhet eller utslettlignende forandringer på brystet inkludert fortykket hud eller «appelsinhud» 
  • Sår på huden på brystet som ikke vil gro 

Symptomene kan være tegn på andre tilstander og ikke nødvendigvis kreft. Vårt råd er at du bør ta kontakt med lege.

Kilde: kreftforeningen.no, brystkreftforeningen.no 

Hva er mammografi? 

Mammografi er en røntgenundersøkelse av brystene som kan oppdage brystkreft før sykdommen gir symptomer som følbar kul. I Norge får alle kvinner i alderen 50-69 år, uavhengig av fødeland, invitasjon til mammografi annethvert år for å sjekke om de har brystkreft. 

Besøket tar 10-20 minutter, men selve bildetakingen tar rundt 5 minutter. Før bildene tas, vil en radiograf stille noen spørsmål og se etter hudforandringer på brystene som kan bli synlige på mammografibildene. Deretter går du inn på et annet rom, der mammografiapparatet legger press på brystene i noen sekunder før bildene blir tatt. 

Det kan kjennes smertefullt når brystet presses sammen, men undersøkelser har vist at kvinner ikke synes det er så vondt som mange tror. Vanligvis er to radiografer til stede når mammografibildene tas. 

Det blir tatt bilder i to vinkler av hvert bryst. Bildene blir så gransket av to røntgenleger, og de fleste får et svarbrev i løpet av 2-4 uker. 

Du må betale en egenandel på 267 kroner for mammografiundersøkelsen. 

Hva er brystkreft?

Brystet består av fettvev, bindevev og kjertelvev, og brystkreft er en ondartet svulst som oppstår i brystets kjertelvev. Brystkreft deles ofte inn i forstadier til kreft og invasiv kreft. At det er forstadier til brystkreft, betyr at cellene har utseende og egenskaper som kreftceller, altså unormale celleforandringer i brystvevet med økt risiko for å utvikle brystkreft. De fleste tilfellene av forstadier til kreft oppdages som tilfeldig funn på mammografi. Invasiv kreft betyr at cellene med forandringer har brutt gjennom melkegangsveggen, og det har blitt til en ondartet svulst. Vi finner omtrent 80 % av brystkrefttilfellene i melkegangene, mens 10 til 15 % oppstår i melkekjertlene.  

Det finnes ulike typer eller undergrupper av brystkreft som krever ulik behandling og som har ulike sykdomsforløp. Behandlingen planlegges ut ifra svulstens størrelse, kreftcellenes egenskaper og om kreftcellene har spredd seg til lymfeknuter eller andre steder i kroppen.  

Du kan lese mer om ulike typer brystkreft og behandlinger på Brystkreftforeningen sin nettside.

Var dette nyttig?