Tidenes største forskningsstøtte fra Rosa sløyfe-aksjonen

Anthony Mathelier, gruppeleder ved Norsk senter for molekylærmedisin (NCMM) ved Universitetet i Oslo, tildeles 5 millioner kroner for prosjektet «Cis-regulatoriske signaturer for forbedret identifisering og stratifisering av brystkreftundertyper».

– Nylige studier viser at de fleste endringer forbundet med kreft skjer i de områdene som fungerer som av og på-brytere for å uttrykke gener til riktig tid, i riktig vev og med riktig intensitet. Dessverre har vår evne til å analysere disse regionene vært begrenset av mangel på en eksperimentell analysemetode som er i stand til å fange opp deres aktivitet hos pasienter. I dette prosjektet bruker vi ny genomisk teknologi på pasientprøver. Målet med dette prosjektet er å finne nye regulatoriske signaturer som kan være avgjørende for en mer effektiv og persontilpasset behandling, sier Mathelier.

Jon Amund Kyte, overlege ved avdeling for kreftbehandling og gruppeleder ved avdeling for kreftimmunologi ved Oslo universitetssykehus, får 5 millioner kroner til prosjektet «Persontilpasset immunterapi mot brystkreft».

– Vi gjennomfører nå to kliniske studier i brystkreftpasienter, ALICE og ICON, hvor vi undersøker om kombinasjon av immunstimulerende cellegift og immunterapi er mer effektivt enn samme cellegift gitt alene. Med pengene vi får fra Rosa sløyfe, vil vi undersøke avføringsprøver, immunprøver, svulstprøver og blodprøver fra pasientene før, under og etter behandling for å utvikle biomarkører, som kan forutsi hvem som responderer på hvilke behandling. Vi vil også bruke funnene til å utvikle nye former for immunterapi, som kan brukes hos pasienter som ikke responderer, eller når sykdommen blir motstandsdyktig mot behandlingen. Det å gjøre denne typen analyser er veldig dyrt og hadde ikke vært mulig uten denne støtten fra Rosa sløyfe-aksjonen, forteller Kyte.

Therese Sørlie, seksjonsleder ved avdeling for kreftgenetikk ved Oslo universitetssykehus, får 4,85 millioner kroner til prosjektet «Forbedret risikoklassifisering av HER2 positiv DCIS».

– Vi forsker på brystkreft som ennå ikke har blitt så farlig. Veldig mange av svulstene man oppdager på mammografi invaderer ikke vevet rundt og blir ikke aggressive, og flere kvinner trenger ikke den behandlingen som gis i dag. Vi skal karakterisere vevsprøver fra pasienter med helt ny teknologi for å få et grundig molekylært bilde av svulstene. I tillegg jobber vi med mus som modellsystem for å undersøke hvordan kreftsvulstene utvikler seg helt fra start. Det er viktig å gjenkjenne disse tidlig sånn at kvinner slipper overbehandling og senskader. Jeg ble hoppende glad da jeg fikk vite at vi får penger fra Rosa sløyfe-aksjonen. Det betyr masse at andre støtter og har tro på forskningen vår, forteller Sørlie.

Marieke Kuijjer, gruppeleder ved Norsk senter for molekylærmedisin (NCMM) ved Universitetet i Oslo, får 3,63 millioner kroner til prosjektet «Persontilpassede storskala omics-nettverk for å identifisere nye regulatoriske subtyper og målrettede terapier innen brystkreft».

– Brystkreft er en kompleks sykdom. Hver enkelt svulst har et unikt sett av genmutasjoner og et særegent mønster for hvordan disse genene fungerer i kreftcellen. Forstyrrelser i interaksjoner mellom gener og proteiner er også unike og kan føre til kreftutvikling. I dette prosjektet vil vi utvikle avanserte beregningsverktøy for å finne de delene av nettverket som er ødelagt. Målet med forskningsprosjektet vårt er å avdekke nye undergrupper av pasienter som kan ha nytte av persontilpasset behandling, og å bedre forstå hva som driver utviklingen og responsen på behandlingen hos hver enkelt pasient. Vi håper dette gir nytt håp for brystkreftpasienter, forteller Kuijjer.

Solveig Hofvind tildeles 5 millioner kroner for «Kunstig intelligens for å støtte mer nøyaktig screening, diagnostikk og presis behandling av kvinner med brystkreft i Norge». Solveig er leder for brystkreftscreeningprogrammet ved Kreftregisteret.

– Radiologer bruker mye tid på å tyde mammogrammer av friske kvinner som har deltatt i screening. I prosjektet vårt vil vi teste ut om kunstig intelligens kan hjelpe røntgenlegene med å lettere finne de riktige svulstene. Dette kan redusere arbeidsmengden, forbedre nøyaktigheten på tydingen, redusere ulempene og øke fordelene ved screening. Det er de aggressive svulstene som kan utvikle seg til å bli livstruende, og de må vi fange opp og behandle før de sprer seg. Da vil kvinner behandles mer skånsomt og få færre senskader, forteller Hofvind.

Xavier Tekpli, forsker i gruppen til Vessela Kristensen ved avdeling for medisinsk genetikk ved Oslo universitetssykehus, tildeles 1,5 millioner for prosjektet «En ny undergruppe på brystkreft: et steg nærmere persontilpasset medisin».

– Rundt 20 prosent av brystkrefttilfeller har en dårlig prognose. Å rutinemessig finne disse pasientene og til by dem en målrettet behandlingen vil ha en stor samfunnsmessig nytte og kan redusere belastningen på helsesystemet. For pasientene kan det i tillegg redusere den psykiske påkjenningen av diagnosen, minske bivirkningene av behandlingen og gi en bedre overlevelse, sier Tekpli.

– Vi som forskere vet at det kan være en lang og vanskelig reise å få forskningsfunnene våre helt fram til pasientsengen, men jeg mener at denne pengestøtten fra Rosa sløyfe er et første viktig og avgjørende skritt på veien dit.