Tidligere års tema

Hvert år får rundt 3400 kvinner og et lite antall menn i Norge brystkreft. Avansert kreftbehandling redder og forlenger livet til flere enn noen gang tidligere – i dag overlever heldigvis ni av ti brystkreft. Men for minst en av tre overlevere har behandlingen en høy pris: De får senskader, og livet blir ikke det samme som før de fikk kreft.

Senskader er ulike helseproblemer, som tretthet, konsentrasjonsvansker og fordøyelsesplager. Mange kan oppleve at senskadene tar mye plass i livet.

I  2016 rettet Rosa sløyfe-aksjonen søkelyset mot arvelig brystkreft. Vi ønsket å øke kunnskapen om arvelig brystkreft, med mål om at flere som har behov for genetisk veiledning og eventuelt en gentest, skal få det. Å kjenne kriteriene som gir mistanke om arvelig brystkreft kan også berolige de som bekymrer seg unødig.

Ved å sjekke familiens krefthistorie opp mot kriteriene for arvelig brystkreft, kan du selv avdekke om det er behov for genetisk veiledning. For de som får påvist genfeil kan forebyggende tiltak iverksettes for å redusere risikoen og forbedre prognosen for brystkreft.

 I 2014 og 2015 rettet vi oppmerksomheten mot dem som har fått en av livets mest ubarmhjertige beskjeder: du kan ikke bli frisk. Med den gode overlevelsesstatistikken vi har sett de senere årene, er det lett å glemme de som havner på feil side av statistikken og ikke kan bli helbredet.

Stadig flere overlever brystkreft. Men om lag en av fire kvinner som lever med brystkreft kommer til å dø av sykdommen. De har brystkreft med spredning til andre organer, og for dem vil behandlingen ha som mål å begrense sykdommen, lindre smerter og forlenge livet.

Å være alvorlig syk er en påkjenning for den syke og for omgivelsene. Vissheten om at man ikke kan bli frisk gjør belastningen mange ganger større. Noen får fysiske plager av behandlingen. Mange forteller om motløshet, avmakt og depresjon.Usikkerheten er stor og spørsmålene mange: Hvor lenge har jeg igjen? Hvordan skal jeg fortelle det til familie og venner? Hva skjer når jeg dør?

I mange år har Rosa sløyfe-aksjonen pekt på en stadig mer positiv overlevelsesstatistikk. Og vi skal fortsette å glede oss over ethvert framskritt. Men noen kvinner havner på feil side av statistikken. De er unge og gamle kvinner, kvinner med ambisjoner og livskraft, kvinner som elsker noen og blir elsket tilbake. De er kvinner som andre kvinner, men de kan ikke bli friske.

I 2013 var tema for Rosa sløyfe-aksjonen mammografiprogrammet.

Alle kvinner mellom 50 og 69 år bør delta i Mammografiprogrammet. Forskning viser at de som møter til mammografiscreening har 43 prosent redusert dødelighet av brystkreft, sammenlignet med de som ikke møter.

Målet med screeningen er å avdekke brystkreft på et så tidlig tidspunkt som mulig. Det øker sjansene for overlevelse. Screening av friske personer er alltid en avveining, men vi mener at fordelene ved Mammografiprogrammet er større enn ulempene.

Det må likevel være et mål å redusere ulempene ved screening. For å få til det er avgjørende med mer brystkreftforskning. Mer forskning kan øke kunnskapen om individualisert screening. Slike undersøkelser kan tilpasses hver enkelt kvinne etter ulike risikofaktorer som vi ennå ikke vet nok om.

Ny kunnskap og ny teknologi vil også åpne for mer presis diagnostisering og behandling tilpasset den enkelte pasient. Én av tolv norske kvinner vil utvikle brystkreft i løpet av livet. Takker vært forskning overlever flere enn tidligere, men mer forskningsbasert kunnskap må til for å redde flere liv.

89 prosent av alle brystkreftpasienter lever fem år etter at de har fått diagnosen. Men behandlingen kan være tøff. Mer forskning på bedre diagnostisering vil føre til at flere får personlig tilpasset kreftbehandling og at færre blir overbehandlet. Dette vil spare mange kreftpasienter for varige bivirkninger og sørge for riktigere bruk av ressurser i kreftbehandlingen.

I 2011 var temaet viktigheten av å sikre bedre rettigheter for brystkreftpasienter og å jobbe for å senke ventetiden på behandling og rekonstruksjon av bryst.

I 2011 ble det gitt støtte til fem forskningsprosjekter på til sammen 14 millioner kroner.