Unike kvinner trenger unik oppfølging

Hvert år har Rosa sløyfe-aksjonen et nytt tema som setter søkelys på ulike sider ved brystkreft. Temaene varierer – og i år setter vi fokus på at unike kvinner trenger unik oppfølging.

Fire toppløse voksne står i profil mot en hvit murvegg, vendt mot venstre. De varierer i alder, kroppstype og kjønn.

Hvert år får over 4000 kvinner brystkreft i Norge. Bak hvert eneste tall er en mor, datter, kjæreste, søster, eller venn. Vi vet ikke hvem som blir rammet, men vi vet at det hver enkelt må gjennom for å bli frisk, er vidt forskjellig. Ingen kvinner er like – verken livene de lever eller hvordan brystkreften rammer.  

Plager etter behandling preger hverdagen til mange brystkreftoverlevere. Derfor ønsker vi blant annet økt satsing på oppfølging og tilrettelegging i arbeidslivet. 

Én av tre brystkreftrammede faller ut av arbeidslivet 

Sjansene for å overleve brystkreft er høyere enn noensinne, faktisk overlever ni av ti kvinner som får diagnosen. Likevel sliter flere av kvinnene i ettertid. En tredjedel av alle som var i jobb da de fikk diagnosen, står utenfor arbeidslivet åtte år senere. Det viser funn fra den nasjonale SWEET-studien, som har blitt finansiert av midler fra Rosa-sløyfe-aksjonen. 

– Selv om behandlingen er over og kreften borte, er ikke livet nødvendigvis som før. Mange får plager som fatigue og kognitive vansker, og det gjør det krevende å stå i jobb, sier Ingrid Stenstadvold Ross, generalsekretær i Kreftforeningen. 

Må få individuell oppfølging 

Selv om de fleste brystkreftpasienter kommer tilbake i arbeid i løpet av de første to årene, viser studien at senskadene ofte varer mye lenger. Særlig utmattethet og plager med hukommelse og konsentrasjon er skader som gjør det å være i arbeid vanskelig.  

– To tredjedeler klarer å stå i arbeid. Det er positivt, og det gir håp. Men vi må rette innsatsen mot den tredjedelen som sliter, sier Astrid Langeby Kolbekk, styreleder i Brystkreftforeningen. 

Kreftforeningen og Brystkreftforeningen ønsker et mer inkluderende arbeidsliv for dem som overlever brystkreft. 

– Et fleksibelt arbeidsliv gjør det mulig å delta på egne premisser. Med riktig tilrettelegging kan mange kombinere behandling og arbeid. Dette handler ikke om å presse folk tilbake i jobb for tidlig, men om å sikre at de som ønsker det, får muligheten, sier Langeby Kolbekk. 

Styreleder i Brystlreftforeningen Astrid Langeby Kolbekk og Kreftforeningens generalsekretær Ingrid Stenstadvold Ross står ved siden av hverandre og ser i kamera.

Rosa sløyfe for forskning og oppfølging 

For personer som har stått utenfor arbeidslivet i en lengre periode, kan veien tilbake virke uoverkommelig.  

– Derfor er det viktig at vi som samfunn investerer i løsninger som holder folk i arbeid, og hjelper dem tilbake. Det er en investering i enkeltmennesker og i fellesskapet, sier Stenstadvold Ross. 

Rosa sløyfe-aksjonen 2025 fokuserer på at alle med brystkreft er ulike, med behov for unik oppfølging. Det gjelder også veien tilbake til arbeidslivet. I løpet av 26 år har aksjonen samlet inn over 530 millioner kroner til forskning og kunnskap. Årets innsamling fortsetter å bidra til livsviktig forskning på brystkreft. 

– Det trengs mer forskning på senskader, og hvordan pasienter kan få høyere livskvalitet etter behandling. Det er en sterk vilje til å komme tilbake til jobb, men mange får ikke oppfølgingen de trenger, avslutter Stenstadvold Ross

Behandlingen som redder livet til én, kan ha en liten effekt for en annen

Før fikk alle med brystkreft den samme behandlingen. I dag vet vi at brystkreft ikke er én sykdom, men mange. Kreftsvulstene er like ulike som menneskene som får dem, og behandlingen som redder livet til én, kan ha en liten effekt for en annen.  

Målet er at hver enkelt kvinne skal få den behandlingen og oppfølgingen akkurat hun trenger. For å komme dit, trenger vi mer forskning. 

Støtt Rosa sløyfe

Ingen tilfeller av brystkreft er like.  

Derfor trenger vi mer kunnskap, for å kunne tilpasse behandling og oppfølging til hver kvinne.  

Støtt Rosa sløyfe-aksjonen, og bær livsviktig forskning fremover.  

Var dette nyttig?