– Vi har et ansvar for mødrene våre

– Jeg var 10 år gammel da mormor i Pakistan døde av brystkreft. Jeg husker henne som en veldig varm person med masse kjærlighet. Samme hvor syk hun var, hadde hun alltid et smil om munnen.

Farkhanda Malik (35) løfter datteren Emina på 9 måneder. Hun er på trilletur i Botanisk hage i Oslo sammen med moren Khalida Parveen Malik (58).

Lenge var mormor den eneste de kjente til i familien som var rammet av brystkreft. Så kom det et nytt tilfelle, og enda ett, og de begynte fort å engste seg for om det kunne være en arvelig form for brystkreft. Lettelsen var stor da en gentest avkreftet det. Likevel følger de med.

–  I vår familie er vi veldig bevisste på at brystkreft er en sykdom vi kvinner kan få. Det er viktig å være tidlig ute. Jeg prøver å sjekke brystene hver gang jeg dusjer, og mamma er flink til å gå til mammografi.

100 liv reddes årlig

I Norge får alle kvinner mellom 50-69 år, uavhengig av fødeland, et brev i posten med tilbud om mammografi annet hvert år. På en mammografitime tas det røntgenbilder av brystene som sjekkes for brystkreft.

Etter at det offentlige Mammografiprogrammet i Norge startet for 26 år siden, reddes rundt 100 kvinner hvert eneste år.

Likevel er det langt fra alle som gjør som Khalida og benytter tilbudet.

Lavest er oppmøtet blant innvandrerkvinner født i Øst-Europa, Afrika, Asia og Latin-Amerika. Her er det under halvparten av kvinnene i mammografialder som kommer til brystsjekken.  

– Vi vet fra tidligere studier at det er mindre vanlig med brystkreft blant disse innvandrergruppene, men vi vet også at de ofte får diagnostisert mer alvorlig sykdom, sier forsker og leder for Mammografiprogrammet i Kreftregisteret, Solveig Hofvind.

– Vi er bekymret og frykter at den lave deltakelsen skal føre til at flere får påvist sykdom som krever mer omfattende behandling og med det mer bi- og seneffekter, legger hun til.

Fortsatt tabu og skam

Språkbarrierer og kulturforskjeller kan være noen av årsakene til at færre innvandrerkvinner møter opp, tror Hofvind:

– De vet kanskje ikke at det finnes et slikt tilbud i Norge. Det kan hende de ikke forstår invitasjonen. Tro og personlige overbevisninger kan også hindre deltakelse.

Hun får støtte fra Rania Al-Nahi. Rania kom fra Irak som 4-åring og møter i dag kreftpasienter og pårørende i jobben som muslimsk samtalepartner på Akershus universitetssykehus i Lørenskog.   

– I mange land er det fortsatt mye skam og tabu knyttet til forskjellige sykdommer. Noen tror kanskje at muslimer ikke kan få kreft siden de ikke drikker alkohol, sier hun.

Hun trekker også fram at det kan være noe spesielt med kreft i brystet. Samt at en del kvinner ikke vil kle av seg foran en mannlig lege.

– De kommer fra land der leger har autoritetsstatus og spør heller en gang for lite enn en gang for mye, forteller Rania.

Hun har selv hatt brystkreft i familien og måtte krangle seg til å få tatt mammografi siden hun var under 50 år og ikke hadde symptomer.

– Jeg sier alltid til leger og sykepleiere at man bør bruke ekstra god tid når man møter pasienter med innvandrerbakgrunn, sier hun.

En av grunnene er at de ofte ikke har det samme forholdet til genetikk.

– Hvis de er krigsflyktninger, er det ikke sikkert de vet så mye om sykdomshistorien i familien. De kan stå der som store spørsmålstegn, forklarer hun.

– Kreft er verre enn mammografi

Tilbake i Botanisk hage i Oslo er det snart sovetid for lille Emina. Farkhanda, som er utdannet lege, sier hun er usikker på om alt ansvaret for å få innvandrerkvinner til å ta mammografi kan ligge på helsepersonell.

– Jeg føler at vi, den yngre generasjonen som er født og vokst opp i Norge, som kan språket og som er mer integrerte enn det foreldrene våre kanskje fikk muligheten til å bli… Jeg føler at vi har et slags ansvar for å oppfordre mødrene våre til å gå til disse undersøkelsene. Vi må forklare dem hvorfor de er viktige og dra dem litt med, sier hun. 

– Man er jo alltid redd for det nye, det ukjente, og nettopp derfor er den så viktig den jobben mamma gjør med å snakke med venninnene sine og si «Vet du hva, jeg tok mammografi. Det var ikke skummelt i det hele tatt!».

Mamma Khalida bryter inn:

– Jeg forteller alle jeg møter at de må sjekke brystene. Kjenner de en klump, må de kontakte lege. Det er til vårt eget beste! Å ta mammografi er ikke så veldig vondt. Det kan man tåle. Det er mye verre å få kreft.  

De har mange ganger tenkt på om mormor kunne vært i live i dag hvis brystkreften hadde blitt oppdaget tidligere eller om hun hadde fått bedre behandling.

– Vi er heldige som bor i Norge og får tilbud om mammografiscreening. Den muligheten hadde aldri mormor, sier Farkhanda.

Vi er heldige som bor i Norge og som får tilbud om mammografiscreening. Den muligheten hadde aldri mormor.

Farkhanda Malik (35)