Vi gjetter at svaret ditt er «nei». For takket være kvinner som disse, er brystkreft en kvinnesykdom folk faktisk vet noe om.
Vitenskapen rundt kvinnehelse er full av hull. Det er forsket mye mer på sykdommer som rammer flest menn. Det gjør at vi vet for lite om kvinnehelse, og at noen kvinner får altfor dårlig helsehjelp. Men det finnes et unntak, der pilen virkelig peker i riktig retning: Historien om brystkreft er en helt uvanlig en.
Flere overlever. Over 300 kvinner som overlever brystkreft i år, ville trolig mistet livet for 20 år siden. Mye takket være forskning, har vi funnet måter å oppdage og behandle brystkreft på, som gjør at langt flere overlever. Så mange som 9 av 10. Tenk hvor mange mødre, søstre, kjærester og venner som får leve videre på grunn av denne utviklingen, hvor mange som berøres hvert eneste år!
En som har fått langt bedre framtidsutsikter på grunn av forskning, er Oda. Hun er kvinnen med det korte håret på bildet. Oda er 34 år og mammaen til en liten jente på 5. Hadde hun blitt syk for 20 år siden, ville prognosene for å overleve vært langt dårligere. Da fantes ikke den målrettede medisinen mot hennes krefttype, her2+, som hun får i dag.
Det er ikke tilfeldig at brystkreft er blitt en suksesshistorie som virkelig viser hvordan forskning redder og forbedrer liv. Gjennom 25 år med Rosa sløyfe-aksjonen har tusenvis av brystkreftrammede og deres støttespillere skapt oppmerksomhet om sykdommen og samlet inn 415 millioner kroner til forskning. Det er et resultat som mangler sidestykke.
Denne enorme summen er samlet inn med et helt spesielt engasjement. Vi pleier å si at vi farger landet rosa, og det gjør vi virkelig. Over 20 000 deltar i Rosa sløyfe-løp, bygg og landemerker farges rosa, det selges hjemmebakte kaker og strikkeklær. Den rosa sløyfen vår bæres på t-skjorter, dressjakker og kjoler over hele landet. Næringslivet bidrar med donasjoner og kampanjer. I tillegg står modige kvinner frem og forteller sin historie.
Rosa sløyfe er kvinnefrigjøring. Utallige modige kvinner har stått frem og vist hvordan brystkreft har endret kroppen deres. Bryst som er fjernet, bryst med arr og bryst med teip over operasjonssår. De har stått frem med glattbarbert hode etter cellegift, og de har delt erfaringene sine på godt og vondt. De har sprengt grenser, fjernet tabuer og gitt tilhørighet og styrke til andre i samme situasjon.
Det koster å dele historien sin. Malin, den unge kvinnen på bildet med det lange, lyse håret, synes det var skummelt å vise seg frem på sitt mest sårbare. Tobarnsmoren er i dag kreftfri, men er som 29-åring i overgangsalderen og har mistet muligheten til å få flere barn. Kirsten lever med uhelbredelig kreft. Hun er den mørkhårede kvinnen på bildet som har fjernet det ene brystet. Forskning har bidratt til at hun får medisiner som gir henne mer tid sammen med barn og barnebarn. Men en dag vil disse slutte å virke.
Håpet for fremtiden er stort. Modige kvinner som Oda, Kirsten og Malin redder liv. De gjør at flere kvinner følger med på egne bryster, og at vi som samfunn bedre forstår hvordan sykdommen preger dem. De gjør det også helt tydelig hvorfor vi må fortsette å forske på brystkreft. Vi trenger mer skånsom behandling, slik at kvinner som Oda og Malin får et bedre liv etter kreften. Og vi trenger flere innovative behandlinger, slik at Kirsten og de andre som er rammet av de mest alvorlige formene for brystkreft, får leve videre.
Kilder: