– Jeg er glad hun slapp å fjerne brystet

– Jeg ble kjempelei meg da jeg forstod at hun også hadde fått brystkreft. Jeg visste jo hva hun skulle igjennom og hvor fælt det kom til å bli, sier Conny.

Men selv om de fikk den samme sykdommen, fikk de ikke samme behandling.

32 år gammelt vennskap

Vennskapet mellom Conny og Ingebjørg starter en høstdag i 1988. Ingebjørg har akkurat flyttet til bygden Syvde i Vanylven på Sunnmøre for å gå på videregående skole, og Conny får raskt omsorg for den nye tilflytteren.

– Hun levde på skorper med Nugatti, sier Conny og ler.

Mamma har alltid vært opptatt av ordentlig mat, så jeg tok Ingebjørg med hjem og serverte hjemmebakte brødskiver med speilegg. Det ble starten på et vennskap som har vart i 32 år.

Conny Skov

Ingebjørg smiler.

– Vi ble søstre! Moren hennes ryddet ut av gjesterommet, tapetserte det, og så flyttet jeg inn og ble en del av familien, forteller hun.

Uggen magefølelse

Etter videregående tar livet dem i ulike retninger. Mens Conny blir værende i Syvde og etter hvert mor til fem barn, studerer og bor Ingebjørg rundt omkring på Vestlandet før også hun etablerer seg.  

– Når vi møtes, er det likevel som om vi ikke har vært borte fra hverandre en dag. Kjemien er der. Noen venninner får du et helt spesielt vennskap med, sier Conny.

Likevel er ikke Ingebjørg en av dem hun forteller det til når hun i mai 2017 kommer ut av dusjen og ser en kul i speilet.    

 Jeg hadde vært sliten og hatt en uggen magefølelse, men klamret meg til håpet. Jeg fortalte at det bare til min nærmeste familie. De andre fikk vite det på Facebook.

Conny Skov

Ingebjørg ser meldingen og tenker at nå har det skjedd noe alvorlig. Likevel er terskelen for høy til å ta kontakt.

– Jeg reagerte veldig feil ved å ikke ta kontakt. Jeg tenkte at hun hadde nok med seg selv, og jeg visste at hun hadde gode folk rundt seg, forteller Ingebjørg.

Likt, men ulikt

Conny har ikke bare en kul, men mange. Hun får beskjed om at hun må igjennom cellegift og stråling – og at hun må operere bort et bryst.

– Jeg tenkte veldig mye på det brystet: «Nå skal du gå rundt uten pupper!» En venninne sa til meg at «Det er ikke brystene dine som avgjør om du er feminin eller ikke». Det går fint an å leve med ett bryst også, sier Conny, som i dag ikke en gang alltid gidder å sette protesen inn i BH-en sin.

Så skjer det samme med Ingebjørg. Sommeren 2018 oppdager også hun en kul i brystet, og hun får den samme uvirkelige beskjeden om at hun har kreft. Men siden kreftsvulster er like ulike som oss mennesker, må hun ikke igjennom det samme som Conny. Hun får en annen behandling: et såkalt brystbevarende inngrep før hun må igjennom cellegift og stråling.

 Jeg er veldig takknemlig for at jeg slapp å fjerne brystet. Conny har hatt det mer komplisert blant annet på grunn av det store operasjonssåret.

Ingebjørg Rørvik

– Det er imponerende å se hvordan hun bare står der med ett bryst og dytter på plass protesen. Hun tar alt på strak arm.

– Godt med noen som forstår

Ingebjørg syns det er vanskelig å være åpen om kreftsykdommen, men Conny må få vite det. Hun sender en snap. De ringer hverandre. Conny blir med på strålebehandling i Ålesund.

– Jeg visste jo at hun hadde gått igjennom det samme. Da neglene mine falt av og det gjorde vondt, kunne hun trøste meg med å si at «De kommer tilbake. Det blir bedre». Jeg blir helt rørt av å tenke på det, forteller Ingebjørg.

Det er ikke alltid vi trenger å si så mye, men den andre forstår likevel.

Ingebjørg Rørvik

I dag er begge damene kreftfri, men sliter på ulike vis med senskader av behandlingen. Mens Ingebjørg er tilbake i jobben som sykepleier, har det ikke vært mulig for Conny.

– Drømmen min er jo å komme tilbake i jobb, men akkurat nå er ikke det mulig, sier hun.

 – Når hodet er helt på tryne og jeg føler meg i kjelleren, løper jeg ut på en fjellvei, hyler, banner og får ut frustrasjonen. Hvis folk hadde visst hvor mye eder, galle og spy som ligger oppover den veien, hadde de ikke tørt å gå opp der, ler hun.

Trenger mer forskning

Snart skal Ingebjørg og Conny på nok en fjelltur sammen. De to 48-åringene som gikk i samme klasse, bodde under samme tak, spiste de samme brødskivene med speilegg, og som 30 år senere også skulle få den samme kreftsykdommen.  

Det er veldig rart å tenke på at vi begge fikk brystkreft. Det skulle vi helst vært foruten.

Conny Skov

Men når det først ble som det ble, er det godt å være to.

– Vi har et felles mål om å holde oss friske, bli bedre og å finne ut hvordan vi kan leve med fatiguen og andre senskader. På veien med å håndtere skadene er det fint å ha en venninne å støtte seg på, og ikke minst som man kan le sammen med, sier Ingebjørg.

I oktober arrangerer Kreftforeningen og Brystkreftforeningen Rosa sløyfe-aksjonen i solidaritet med brystkreftrammede. I år samler vi inn penger til forskning på persontilpasset behandling, slik at nordmenn i fremtiden skal slippe å få senskader slik som Conny og Ingebjørg.