Spørsmål og svar om brystkreft og aksjonen

Rosa sløyfe er en internasjonal folkebevegelse som markeres over hele verden i oktober hvert år. Målet med aksjonen er å vise solidaritet med de som rammes av brystkreft, øke kunnskapen og å gi støtte til brystkreftforskning.

Rosa sløyfe-aksjonen oppstod i USA på begynnelsen av 1990-tallet etter at amerikanske kvinner begynte å kreve større bevilgninger til brystkreftforskning. Den rosa sløyfen symboliserer solidaritet med brystkreftrammede.

Det er Brystkreftforeningen og Kreftforeningen som sammen arrangerer Rosa sløyfe-aksjonen i Norge. Aksjonen har blitt arrangert i Norge siden 1999 og den har bidratt med over 415 millioner kroner til brystkreftsaken.

I år arrangeres Rosa sløyfe-aksjonen for 25. gang, og siden 1999 har aksjonen bidratt med over 415 millioner kroner til brystkreftsaken. Selv om det har skjedd veldig mye positivt de siste 20 årene innen behandling av brystkreft, er det fremdeles et stort behov for mer kunnskap og forskning for at flere av dem som rammes skal leve lenger og med bedre livskvalitet. Derfor er temaet for årets aksjon «Forskning nytter».  

Brystkreft er den klart hyppigste kreftformen hos kvinner, og forekomsten er økende. I dag vil én av ti norske kvinner utvikle brystkreft i løpet av livet. Av de om lag 4000 som rammes hvert år, får rundt 150 av disse konstatert spredning ved diagnosetidspunktet og årlig dør over 600 av sykdommen. Som følge av betydelig forbedret behandling, er det nå langt flere enn tidligere som lever lenge til tross for spredning. Mye takket være forskning lever heldigvis ni av ti fem år etter de fikk diagnosen. 

Mange av kvinnene som rammes blir kreftfrie, men ikke nødvendigvis friske. De lever med følgene av sykdommen, samt med bivirkninger og senskader etter behandlingen. Mange lever også med frykt for tilbakefall, noe som rammer om lag én av fire. Dette er en stor belastning for kvinnen selv, deres pårørende og på samfunnet for øvrig. Vi har behov for mer kunnskap og forskning for at flere av dem som rammes skal leve lenger og med bedre livskvalitet. 

Mer forskning vil bidra til bedre behandling, lengre overlevelse og økt livskvalitet for dem som er, og blir, rammet av brystkreft. Ved å støtte Rosa sløyfe-aksjonen bidrar du til livsviktig forskning som vil være til nytte for pasienter og pårørende, både i dag og i fremtiden. 

Å få diagnostisert brystkreft i et tidlig stadium vil si å oppdage svulsten mens den er liten og før kreftcellene har spredd seg til lymfeknuter i armhule eller andre organer. Det øker sjansene for å overleve. I tillegg kan behandlingen være mer skånsom slik at bieffekter og senskader blir mindre, og det blir lettere å gjenoppta et normalt liv og legge kreftsykdommen bak seg. Deltakelse i Mammografiprogrammet øker sjansene for at brystkreft blir oppdaget tidlig.  

Brystkreft er den klart hyppigste kreftformen hos kvinner, og forekomsten er økende. I dag vil én av ti norske kvinner utvikle brystkreft i løpet av livet. Av de om lag 4000 som rammes hvert år, får rundt 150 av disse konstatert spredning ved diagnosetidspunktet og årlig dør over 600 av sykdommen.

Det finnes ingen klar årsak til hvorfor stadig flere kvinner får brystkreft, men mye tyder på at det er et samspill mellom arv, hormoner og livsstil. Noen tilfeller kan trolig forebygges ved lavere alkoholforbruk, omlegging av kosthold og økt fysisk aktivitet.

Av kvinnene som får brystkreft i løpet av et år, så får om lag 150 av dem på diagnosetidspunktet også konstatert at de har kreft med spredning. I utgangen av 2022 var det 3597 kvinner som levde med metastaser. Dette tilsvarer 6,3% av alle brystkreftoverlevere (Nasjonalt kvalitetsregister for brystkreft). Som følge av betydelige forbedringer i behandling, så er det nå langt flere enn tidligere som lever lenge med kreftsykdom med spredning. 

Dobbelt så mange får brystkreft i dag sammenlignet med for 60 år siden. Heldigvis er det også flere som overlever. Mye takket være forskning lever ni av ti kvinner fem år etter de fikk diagnosen. Mange av disse har blitt kreftfrie, men ikke nødvendigvis friske. Én av tre lever med senskader, og mange av disse kommer ikke tilbake i full jobb. Én av fire får tilbakefall, og omtrent 6 % av brystkreftoverleverne har kreftsykdom med spredning. Hvert år mister rundt 600 livet av brystkreft. 

Selv om det har skjedd veldig mye positivt de siste 20 årene innen behandling av brystkreft, er det fremdeles et stort behov for forskning for at flere av dem som rammes skal leve lenger og med bedre livskvalitet. Det er dette vi har fokus på under årets aksjon. 

Mammografi er en røntgenundersøkelse av brystene som kan oppdage brystkreft før sykdommen gir symptomer som følbar kul. I Norge får alle kvinner i alderen 50-69 år, uavhengig av fødeland, invitasjon til mammografi annethvert år for å sjekke om de har brystkreft. Besøket tar 10-20 minutter, men selve bildetakingen tar rundt 5 minutter. Før bildene tas, vil en radiograf stille noen spørsmål og se etter hudforandringer på brystene som kan bli synlige på mammografibildene. Deretter går du inn på et annet rom, der mammografiapparatet legger press på brystene i noen sekunder før bildene blir tatt. Det kan kjennes smertefullt når brystet presses sammen, men undersøkelser har vist at kvinner ikke synes det er så vondt som mange tror. Vanligvis er to radiografer til stede når mammografibildene tas. Det blir tatt bilder i to vinkler av hvert bryst. Bildene blir så gransket av to røntgenleger, og de fleste får et svarbrev i løpet av 2-4 uker. Du må betale en egenandel på 267 kroner for mammografiundersøkelsen

Flere forhold bidrar til at mammografiscreening ikke nødvendigvis har samme effekt i alle aldersgrupper. En faktor er forekomsten av brystkreft. Risikoen for brystkreft øker med alderen, og i Norge oppdages ni av ti brystkrefttilfeller blant kvinner 45 år eller eldre. 82,6 prosent av de som rammes er over 50 år. 

En annen viktig faktor er at mammografi generelt kan være mindre effektivt for yngre enn eldre kvinner på grunn av tett kjertelvev. Tett kjertelvev blir grått på mammografibildene og kan skjule kreftsvulster. 

I dag anbefaler EU og en del internasjonale fagmiljøer at screeningen bør utvides både ned og opp i alder, og Kreftforeningen og Brystkreftforeningen støtter en slik utvidelse. I Sverige begynner de for eksempel når de er 40. Vi i Rosa sløyfe-aksjonen mener programmet bør utvides til å gjelde for kvinner 45-49 år og 70-74 år. Saken er nå til vurdering i Helsedirektoratet, og det er Helse- og omsorgsdepartementet som må ta en eventuell beslutning om utvidelse av programmet.

Det viktigste er at kvinner mellom 50 og 69 år møter opp til mammografitimen når de får invitasjon til den. Vi oppfordrer i tillegg alle kvinner til å følge med på brystene sine selv fra 30-35-årsalderen. Få kvinner får brystkreft i den alderen, men du lærer å kjenne brystene dine og kan raskere oppdage hvis noe ikke stemmer. For å merke en forandring, må du vite hvordan det ser ut til vanlig. Derfor er det å se, ta og klemme på brystene viktig. Det gjelder for både kvinner og menn.  

Akkurat hvordan og hvor ofte dette skal gjøres, finnes det ingen fasit på. Folk er ulike. Noen kjenner kroppen sin godt og merker fort dersom noe ikke er som det skal, mens andre vil trenge en påminnelse fra seg selv eller andre for å komme på at det kan være lurt å ta en titt i speilet en gang i ny og ne. Vi har lagt ut et forslag på nettsidene våre: Slik undersøker du brystene dine – Rosa Sløyfe (kreftforeningen.no). 

Det betyr ikke at man må gjøre det på den måten, men for noen kan en beskrivelse av en så spesifikk teknikk være nyttig. 

Det er umulig for kvinnen, og det kan ofte være vanskelig for legen også, å kjenne om det er en svulst eller hoven melkekjertel. Forandringer er stikkordet. Kuler, fortykkelser, hudforandringer, brystvorte som trekker seg innover og så videre kan være symptomer på brystkreft. Hvis du merker noe har forandret seg og det ikke går bort etter tre uker, må du gå til legen med det.

Strekk armene i været, kjenn på brystene etter klumper, undersøk hvert bryst «time for time» og ikke klem armhulene.

Risikoen for å få brystkreft øker betraktelig etter at man fyller 50 år. Hvis du ikke har brystkreft i familien din eller har oppdaget endringer i brystet ditt, er det i utgangspunktet ingen grunn til å ta mammografi før du blir en del av det offentlige tilbudet.

Vi oppfordrer alle kvinner til å undersøke brystene selv fra 30-35-årsalderen. Få kvinner få brystkreft i den alderen, men du lærer å kjenne brystene dine og kan raskt oppdage hvis noe ikke stemmer.

Fordeler:

Færre dødsfall av brystkreft: Den viktigste nytten ved mammografiscreening er færre dødsfall av brystkreft. Dette er vist i en rekke studier. Et forsiktig anslag av effekten er vist i figuren under.

Mer skånsom behandling: Screening gjør at brystkreft kan oppdages i et tidligere stadium. Da øker muligheten for å beholde brystet etter en operasjon, og for at behandlingen kan bli mer skånsom.

Ulemper:

Falsk alarm: Hvis mammografibildene viser forandringer i brystet, kalles kvinnen inn til tilleggsundersøkelser. For de fleste viser disse undersøkelsene at forandringene er ufarlige, og at det altså var en «falsk alarm».

Uro og engstelse: Noen kan føle engstelse og uro mens de venter på svar, og hvis de kalles inn til tilleggsundersøkelser.

Overdiagnostikk og overbehandling: Vi finner mer brystkreft blant kvinner som går til screening enn blant de som ikke går til screening. En årsak er at noen kreftsvulster vokser så sakte at de ikke ville blitt oppdaget hvis kvinnene ikke hadde gått til screening.

Det er mulig å skille mellom de kreftsvulstene som har anlegg for å vokse sakte og de som har anlegg for å vokse raskt, og tilpasse behandlingen etter dette. Men, det er ikke mulig å si hvilke kreftsvulster som vokser så sakte at det ikke er nødvendig å gi behandling. Dette betyr at noen kvinner får for mye behandling. Vi vet ikke hvilke kvinner det er, men vi vet at de hovedsakelig er i gruppen som får mest skånsom behandling.

Ettersom vi ikke kan si hvilke kreftsvulster som ikke trenger behandling, kan vi heller ikke telle dem. Ut fra dagens kunnskap er vårt beste anslag for omfanget av overdiagnostikk slik du ser i figuren øverst på denne siden, som viser at når det påvises 6 brystkrefttilfeller blant 1000 kvinner som møter, så antas 1 av disse å være overdiagnostisert/ overbehandlet.

Årets Rosa sløyfe er designet av Fam Irvoll (42). Irvoll er kjent for sin fantasifulle og fargerike design, og med internasjonale superstjerner som Lady Gaga, Beyoncé og Katy Perry blant sine fans er Fam blant Norges mest populære designere. Hun er kjent for sine kreasjoner for kvinner, sine illustrasjoner og sitt grafisk lekne uttrykk, og i år er vi så heldige at hun har satt sitt preg på den rosa sløyfen. Sløyfen er inspirert av Norsk flora, og er laget i ekte «Fam-stil».

Årets Rosa sløyfe selges hos Lindex, Mester Grønn, Vitusapotek, Ditt Apotek, Kid Interiør og Coop gjennom hele oktober. Inntektene går til forskning på brystkreft slik at flere kan overleve og at flere får best mulig livskvalitet etter brystkreftbehandling. 

I tillegg kan du bestille sløyfen fra vår nettbutikk, kjøpe den på et av Kreftforeningens åtte distriktskontor eller på en stand i regi av Brystkreftforeningen i oktober.