Telefonsamtalen kan ha reddet Karis liv

Da Kari Faye Ulleland (70) ringte for å avbestille mammografitimen, ble hun møtt av en hyggelig, men streng stemme.

EVIG TAKKNEMLIG: Kari Faye Ulleland (t.v.) fikk endelig takke Inger Eide Sterner for at hun antakeligvis reddet livet hennes.

VIDEO: Se video fra det første møtet mellom Kari og Inger lenger nede i saken.

I Norge får alle kvinner i alderen 50-69 år tilbud om en røntgenundersøkelse av brystene hvert andre år for å oppdage brystkreft så tidlig som mulig. En av dem som har fulgt Mammografiprogrammet i alle år, er Kari Faye Ulleland (70).

I januar i år fikk hun invitasjon til sin aller siste mammografitime, men siden det hadde gått bra i 20 år, bestemte hun seg for å droppe den.

– De hadde jo aldri oppdaget noe tidligere. Jeg skulle på fjellet den dagen og tenkte at det ikke var noe vits i å møte opp, forteller hun.

Kari ringte for å avbestille timen. På tråden ble hun møtt av det hun husker som en hyggelig, men streng stemme:

– «Javel?», sa damen. «Du vet at dette er den siste timen din siden du fyller 70 år i år?». «Ja, men det er så mye nå om dagen. Jeg dropper det», sa jeg. Da sa damen: «Det gjør du ikke! Jeg finner en ny time til deg!», forteller Kari.

Evig takknemlig

Kari er imponert over hvordan helsesekretæren på en varm, men tydelig måte klarte å overbevise henne om at det eneste riktige var å møte opp til mammografitimen.

Hun gjorde som damen sa: Da hun kom ned igjen fra fjellet, la hun brystene i klem. Fire dager senere fikk hun en telefon fra sykehuset.

– Da skjønte jeg med en gang at noe var galt. Jeg hadde fått brystkreft, forteller Kari.

Siden kreften ble oppdaget tidlig, kom Kari raskt i gang med behandling. Hun ble operert, slapp cellegift og var ferdig med ståling i juni. I dag er hun kreftfri takket være telefonsamtalen med den ukjente damen.

– Jeg har tenkt så mye på henne og angret på at jeg ikke spurte hva hun het. Jeg har hatt så lyst til å gi henne en blomst og takke henne for at hun antakeligvis reddet livet mitt. Jeg er henne evig takknemlig, forteller Kari.

Tenk hvis jeg ikke hadde møtt opp til den timen!

Kari Faye Ulleland (70) 
Kari har mange ganger tenkt på at hun ville takke damen på telefonen. Sist uke fikk hun endelig gitt henne en blomst.

Sterkt å møte hverandre

Rosa sløyfe-aksjonen har klart å spore opp kvinnen Kari snakket med i slutten av januar i år. Inger Eide Sterner heter hun, og da hun gikk av med pensjon i april, hadde hun jobbet på Radiumhospitalet i 40 år.  

–  Jeg har vel rundt 80 telefoner om dagen, men har aldri tenkt over at jeg kan bidra til å redde liv på denne måten. Det er sterkt og betyr at vi gjør en god jobb, forteller Inger, som veldig gjerne vil møte Kari.  

Med TV2 på slep er Kari tilbake på Radiumhospitalet. Det var her hun fikk beskjeden om at hun hadde kreft, her hun gikk i behandling, og her hun fikk vite at hun var kreftfri. Nå har hun kjøpt en blomst for å takke Inger.

Spent banker hun på døren til det gamle kontoret hennes. Det var her Inger satt da hun tok imot telefonen til Kari. Nå kommer hun ut.

–  Er du Inger?

–  Ja, jeg er Inger.

–  Wow, gisper Kari og gir henne blomsten.

–  Jeg er Kari. Kan jeg få gi deg en klem?

–  Det kan du, sier Inger.

Kari får endelig gi Inger den klemmen hun har hatt lyst til så lenge.

–  Der er den stemmen! Det var den stemmen som overbeviste meg. Det å få se henne. Jeg blir helt rørt, jeg. Tenk hvis jeg ikke hadde møtt opp til timen, sier hun.

VIDEO: Her kan du se det første møtet mellom Kari og Inger.

Risikoen for å få brystkreft er større jo eldre man blir.

Ingrid Stenstadvold Ross, generalsekretær i Kreftforeningen

Kreftfaren øker med alderen

Kvinner som nærmer seg 70 år, dropper mammografitimen oftere enn de yngre kvinnene. Årsakene vet man ikke sikkert, men kanskje tenker flere som Kari at det ikke er vits når det har gått bra så langt.

Generalsekretær i Kreftforeningen, Ingrid Stenstadvold Ross.

–  Risiko for brystkreft øker med alderen. Det å ikke ha fått påvist brystkreft de ni første gangene, er ingen garanti for å ikke få det på den aller siste mammografitimen. Tvert imot vil risikoen for å få påvist brystkreft være større jo eldre man blir, forklarer generalsekretær i Kreftforeningen, Ingrid Stenstadvold Ross.

De siste 15 årene har det skjedd en økning i brystkreft blant de eldste. I 2021 var det 1773 kvinner over 65 år som fikk diagnosen. Det er 44 prosent av alle brystkrefttilfellene.  

–  Dagens kvinner i 70-årene er fortsatt «unge» og kan ha mange gode leveår foran seg. Jo tidligere brystkreft oppdages, desto bedre blir prognosen og behandlingen blir mer skånsom. Det gir bedre livskvalitet. Derfor er det så viktig at alle kvinner, også de som nærmer seg 70 år, deltar i det offentlige Mammografiprogrammet, sier Ross.  

Her er flere damer med lignende historier:

Birgit Marie Skage (58)

«Det er nå akkurat ett år siden jeg ble kalt inn til mammografi og fikk påvist brystkreft. Det var ingen kul jeg kunne kjenne, og heller ikke kirurgen som skulle operere meg, kunne merke noe ved en vanlig undersøkelse. Absolutt ingenting. I uflaksen har jeg derfor hatt veldig flaks. Slik jeg har forstått det, hadde det ikke vært mulig å oppdage min rasktvoksende svulst, hadde det ikke vært for Mammografiprogrammet. Jeg er derfor evig takknemlig for at det finnes!

Jeg har aldri forstått damer som ikke møter opp til mammografien. Du trenger ikke gjøre noe selv, verken huske når du sist var der eller bestille. Du trenger bare å møte opp! Jeg ville aldri ha kommet på å bestille mammografi på eget initiativ siden jeg ikke vet om noen i familien min som har hatt kreft. Jeg ville derfor aldri tenkt at jeg kunne være i faresonen. Så igjen – millioner takk til Mammografiprogrammet!

Jeg har alltid kjøpt den rosa sløyfen, men i år blir det ekstra spesielt for meg. Nå går jeg og venter på 1-årskontrollen, som er midt i Rosa sløyfe-aksjonen. Jeg håper det går bra!»

Kaja Frøystein (57) 

«Høsten for fire år siden møtte jeg som vanlig opp for å ta mammografi. Jeg fikk komme inn en halvtime før tiden. Er det vanlig, spurte jeg. Dessverre ja, svarte de og sa at det var mange som avlyste timen. Det overrasket meg veldig.

Denne mammografitimen viste seg å være helt avgjørende for å oppdage min brystkreft, og lite visste jeg da om at livet mitt kom til å bli totalt endret på kort tid. Jeg har slitt med angst og redsel. Det har vært vanskelig å akseptere mitt nye utseende, at jeg en periode ikke kunne jobbe og være like sosial og aktiv som før. Jeg er vanligvis veldig sosial, men nå ville jeg plutselig bare isolere meg. Det var uvant. Heldigvis har jeg fått veldig god hjelp fra Ullevål og fra familie og venner. Jeg har to døtre som er sykepleiere, Karianne og Christine, og de og mannen min har vært med på absolutt alt, alle behandlinger og kontroller. Det har vært veldig bra for oss alle!

Mitt råd til alle kvinner er å møte opp på mammografitimer. Det redder liv! Bli kjent med brystene dine, og ikke utsett å gå til timen hvis du kjenner en forandring. Snakk med venner og familie, og vær åpen!»

Katrin Moen (52)

«Jeg fikk innkalling til min aller første obligatoriske mammografitime i februar 2020, rett før koronapandemien kom og stengte ned hele landet. Jeg husker at timen var veldig tidlig, klokken 0910, jeg måtte kjøre et stykke med bil, og det var et himla snøvær den dagen. Jeg var usikker på om jeg skulle orke, og ringte mammaen min. Hun sa jeg burde reise, og heldigvis gjorde jeg som hun sa.

«Når du først får kreft, hadde du maks uflaks», sa legen. «Den heter trippelnegativ». Det hadde ikke gått bra om jeg ikke tok mammografiundersøkelse da jeg gjorde, fortalte de. Kreften var veldig aggressiv, men svulsten var ikke kjennbar. Dette var min første mammografi, og tilfeldighetene var virkelig på min side.

Det er helt forferdelig å tenke på at folk ikke møter opp til mammografitimen. Den reddet livet mitt, og den kan redde livet ditt!»

Kari Næss Omvik (65)

«Min trippel negative brystkreft med en hissig kreftcelle ble oppdaget ved ordinær mammografi i februar. Jeg er veldig glad for at jeg ikke droppet den timen! Da tror jeg kanskje livet kunne blitt kortere enn jeg håper det blir nå.

Snart er jeg ferdig med cellegiftkurene, og deretter skal jeg i gang med stråling. Jeg er i god form og føler meg frisk og heldig. Jeg kjenner på stor takknemlighet og ydmykhet for det dyktige helsevesenet vi har i landet vårt. Jeg er ikke redd for å dø, men vil gjerne leve så lenge som mulig sammen med alle jeg er glad i.

Da barnebarnet mitt, Ingelinn på 5 år, så meg uten hår for første gang, sa hun: «Jeg skal lage en bok, og den skal hete «Piker kan godt være skallet!». Og det gjorde hun» 

Var dette nyttig?